300 N. Washington St.
Suite B-100
Alexandria, VA 22314
info@globalsecurity.org

GlobalSecurity.org In the News




NRK .no October 11, 2005

Radaren et problem for Norge

Radaren har ført til diplomatiske komplikasjoner mellom USA, Norge og Russland. Fortsatt er russiske myndigheter og russiske militære overbevist om at Vardøradaren er en del av det amerikanske antirakettforsvaret.

Av Bård Wormdal

Vardøradaren blir ansett som det klareste beviset på helt spesielle NATO-bånd mellom Oslo og Washington.

Vardøradaren er et av de mest avanserte radarsystem i hele verden. Radaren kan se en tennisball i en avstand fra Vardø til Italia.

Den kan sammen med radaren Cobra Dane i Alaska følge en prøveoppskytning av en russisk atomrakett fra rakettoppskytningsbasen Plesetsk i Arkhangelsk til Kandalaksha-halvøya i det østlige Russland – 12 tidssoner lengre øst. Det er en avstand tilsvarende Oslo - Mexico, eller Oslo – Nigeria.

Egnet for rakettforsvar

USA bygger et globalt forsvarsverk mot rakettangrep fra Nord-Korea, Iran og Russland og andre land. Forskere og eksperter mener Vardø-radaren gir USA unik informasjon ved eventuelle rakettangrep over Nordpolområdet. Vardøradaren er en av svært få amerikanske radarer som opererer i X-båndet (10GHz), noe som gjør den egnet til å følge interkontinentale raketter.

Radarsystemet ble brukt i tester for antirakettforsvaret før det i 1999 ble flytta til Norge. Sterke krefter i det amerikanske forsvaret kjempet for at radaren skulle være med i antirakettforsvaret etter bestemmelsen om å flytte den til Norge. 17. juli 2000 sa den russiske forsvarseksperten Pavel Felgenhauer at russiske atomvåpen er programmert til å angripe Vardø-radaren ved en konflikt.

Dagen etter gikk forsvarsjef Sigurd Frisvold ut og sa at Norge burde tilslutte seg arbeidet med et antirakettforsvar. Radarsystemet er i stadig utvikling. Det er vanlig for avanserte radarsystem å skifte ut det meste av datasystemet, som styrer og proseserer data, i løpet av to år.

Eid av USA

Radaren i Vardø er eid av U.S. Air Force. Radaren, med den amerikanske benevnelsen Have Stare, er en del av et verdensomspennende nett av radarsystem som sender sine signaler til et militært kontrollsenter inne i et fjellmassiv i Colorado, til 1st Space Control Aquadron. Vardø-radaren rapporterer til den eneste enheten i U.S Air Force med ansvar for varsling av rakettangrep for antirakettforsvaret, 21st Space Wing. 21st Space Wing har ansvar for samordne informasjonen for å kunne varsle angrep mot USA.

Vardøradaren sender ut en konsentrert smal radarstråle. Det skjer blant annet ved hjelp av en ekstremt stor parabol – 27 meter bred. Parabolen kan vris i alle retninger og innhente opplysninger i 360 grader. I løpet av ett døgn skal Vardøradaren normalt posisjonere, identifisere og følge ett hundre objekter i verdensrommet.

Normalt skal tre av objektene undersøkes nærmere, blant annet ved hjelp av dataprosesserte «videobilder».

Følger satelitter

Det norske forsvaret innrømmer nå at radaren følger aktive militære satelitter – det er flere hundre av dem – i tillegg til utbrente satelitter, deler av satelitter osv, som totalt utgjør over 10 000 objekter. Å ha rask informasjon om hva som er en rakett og hva som er en satelitt eller romskrot blir ansett som en av de avgjørende faktorene om et antirakettforsvar vil fungere eller ikke.

Oppstigningsperioden for en interkontinental rakett er mellom to og tre minutter. Etter den tid beveger raketten seg to til seks kilometer i sekundet – raskere enn en geværkule – og er mye vanskeligere å posisjonere, identifisere og følge. Det er antatt at det vil ta i underkant av en halv time fra utskytning av en interkontinental rakett fra en fiendtlig stat til raketten rammer USA.

Opphopning av ioner

Det har vært mange tekniske tilbakeslag i arbeidet med et amerikansk antirakettforsvar, som den amerikanske presidenten i 2002 varsla skulle være oppe å gå i 2004. Allan Thomson, tidligere CIA-analytiker, mener periodevis opphopning av ioner fra sola mot jorda (som skaper nordlyset) fører til upresise radarobservasjoner av objekter i Arktis og Antarktis.

Thomson mener Vardø er et perfekt sted for å lære seg å hanskes med ioniseringen. Professor ved gruppe for radioteknikk ved NTNU i Trondheim, Børge Forsell, mener ionisering kan virke inn på denne type radar.

Atomeksplosjon i rommet

Allan Thomson mener også Vardøradaren brukes for å undersøke effektene av en atomeksplosjon i rommet for det amerikanske radarnettet i en stjernekrig. Et tenkt tilfelle er at det skytes ut fire raketter fra et fiendtlig land. Den ene raketten eksploderer i rommet, og skaper en ionisering som ødelegger radarsignalene fra hele det amerikanske radarnettet.

Tre fiendtlige raketter kan dermed gå uforstyrret mot amerikanske byer. Professor ved gruppa for radioteknikk ved NTNU, Børge Forsell, mener det ikke er usannsynlig at en atomeksplosjon i rommet kan ramme radarsystem i Norge, Storbritannia, Grønland og i Alaska. Det var frykten for at Norge skulle slå ut det russiske radarnettet som var årsaken til at verden var på kanten av atomkrig 25. januar 1995.

Russland trodde forskningsraketten «Black Brant» som ble sendt opp fra Andøya var en atomrakett som skulle sprenges i rommet. Den tidligere CIA-mannen, Peter Pry, mener episoden var den farligste i hele atomalderen.

Informasjon om interkontinentale raketter

Flere amerikanske og russiske forskere, blant andre John Pike, en av verdens fremste eksperter på forsvar, rom og etterretningvirksomhet og direktør for den uavhengige stiftelsen GlobalSecurity.org og professor Ted Postol ved Massachusettes Insitutte of Technology, også en av de fremste på området i USA, mener Vardøradaren innhenter verdifull informasjon for antirakettforsvaret ved å følge prøveutskytning av interkontinentale raketter fra Plesetsk i Arkhangelsk.

De hevder Vardøradaren innhenter eksakt kunnskap hvordan man skal kjenne igjen en atomrakett. De sier også at Vardøradaren får eksakt kunnskap om hvordan man skal kjenne igjen falske raketter som også skytes opp samtidig med de ekte rakettene.

Våpenkappløp

Det er et kappløp mellom rakettprodusenter og radarprodusenter om å lage stadig mindre «synlige» overflater på raketter og stadig mer avanserte radarsteknikker. Det er offisielt at radaren i Vardø brukes til forskning. Siden radaren ble flyttet til Norge har USA brukt over 550 millioner kroner på radaren. Åpne kilder viser kostnadene totalt for USA på over en milliard kroner.

I 1993 ble radaren overført fra etteretningstjenestens budsjett til US Air Forces budsjett. Det er ikke kjent hva den amerikanske etterretningstjenesten har brukt på prosjektet. USA bruker minst 80 milliarder i året på forskning og utvikling av antirakettforsvaret. Bush-administrasjonen planlegger å bruke 450 milliarder kroner i løpet av en seksårsperiode på å utvikle systemet.

Benekter del av varslingskjeden

Både Forsvarsdepartementet i USA og i Norge benekter at Vardøradaren inngår i varslingskjeden for det amerikanske antirakettforsvaret. En rekke amerikanske forskere er helt uenig i det. Det gjelder blant annet Philip Coyle, tidligere direktør for testing og utprøving i det amerikanske Forsvarsdepartementet, nå seniorrådgiver for Defence Informaton i Washington, tidligere CIA-analytiker Allan Thomson og professor Ted Postol ved Massachusetts Tecnology Institute, en av de mest anerkjente forskerne på området i USA.

I ordlista på Missile Defense Agencys hjemmesider på Internett er det både en selvstendig oppføring av Vardøradaren og den er listet opp som en av flere radarer under Candidate Sensors. Pressetalsmann i Missile Defense Agency, Mick Tayler, forteller at Vardøradaren har egenskaper som gjør den egnet for å følge raketter i et antirakettforsvar. Derfor har radaren en egen oppføring. Han sier Vardøradaren ikke lengre er en Candidate Sensor.

En nettside publisert av en avdeling av US Air Force i Pentagon som har til formål å visualisere programområder for beslutningstagere omtaler Vardøradaren som en sensor som vil bli tatt i bruk ved behov. Lederen av avdelingen har i en epost tatt ansvar for innholdet på nettstedet, men ønsker ikke å gi kommentarer utover det.

Raytheon om rakettforsvar

To dokumenter fra 2003 på hjemmesiden til produsenten av Vardøradaren, Raytheonkonsernet, forteller om forhold mellom selskapet, Vardøradaren og Missile Defense. Det ene dokumentet er informasjon om at en av de ansatte har fått en pris for sitt arbeid med å utvikle Missile Defense. Et av de radarsystemene den ansatte Daniel Rypysc fikk utmerkelse for er arbeidet med Vardøradaren. Dokumentet er nå borte fra hjemmesiden til Raytheon.

Det andre dokumentet er en bedriftspresentasjon en av lederne i konsernet har gjort for investorer. Raytheon-konsernet er en av de store våpenprodusentene i USA med
70 000 ansatte. I presentasjonen går det klart fram at Vardøradaren inngår i oppdragsportefølgen for Missile Defense – en del av MD (Missile Defence) Portfolio.

NRK får skriflig bekreftet at presentasjonen er korrekt av mediakontakt i i konsernet, Guy Shields. Presentasjonen ble gitt mars 2003, fire år etter at radaren kom til Norge.

Plassert i US Air Force

Det er US Air Force Space Command i Colorado som har det formelle ansvaret for Vardø-radaren, som er eid av US Air Force. Det er flere avdelinger i US Air Force Space Command, og Vardøradaren sorterer under Direktoratet for luft- og romoperasjoner, Directorate of Air and Space Operations (XO) i underavdelingen Space Situation Awareness (XOCS).

Denne avdelingen skal legge grunnen for militære motiltak i rommet ved å sette sammen informasjon fra romovervåkning, romrekognosering og miljødata fra rommet til et helhetlig bilde for operasjonelle enheter i rommet.

Vardøradaren er en del av Integrated Tactical Warning/attack assesment(ITW/AA). Opplysningene blir satt sammen for å avgjøre om det er et rakettangrep på USA eller ikke. ITW/AA er koblet til antirakettforsvaret.

Overføring til USA

Sentralt for påstanden fra fire norske forsvarsministre om norsk kontroll har vært at det ikke overføres opplysninger til USA i sann tid, real-time. Det finnes skriftlig offisiell informasjon på det motsatte på flere amerikanske nettsider. Operasjonenheten som har ansvar for å motta signaler fra Vardøradaren, 21st Operations Group i 21st Space Wing skriver på sine nettsider at avdelingen sørger for «real-time missile warning, attack assessment, and space control to the President.»

I et dokument fra det amerikanske Forsvarsdepartementet i Kongressen fra 1999 heter at Vardøradaren sørger for 100 prosent sann-tids rapportering av alle objekter med stor interesse.

På nettet er det en leverandører av utstyr til radarsystemet som bekrefter det samme. Galaxy Global Corporation heter selskapet, og har nær forbindelse til det amerikanske forsvaret. Professor Ted Postol ved Massashusets Institute of Tecnology, MIT, sier det er en selvmotsigelse å ha et radarsystem som ikke opererer i real-time. Poenget med et radaranlegg er å skaffe rask informasjon, sier han. Han mener derfor at tidligere forsvarsminster Jostein Fjærvoll enten løy, eller snakket mot bedre vitende, da han i Stortinget hevdet at opplysninger ikke blir sendt til USA i sann tid.

Stortingets kontrollutvalg

Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenester, det såkallte EOS-utvalget, har skrevet to rapporter om Vardøradaren. En i 2000, og en i 2002. Konklusjonen i begge rapportene er at det ikke er avdekket noe kritikkverdig forhold – ut fra den foreliggende dokumentasjon, som det heter. En kilde i EOS-utvalget understreker at e-tjenesten har opplyst at de kun har fått informasjon fra åpne amerikanske kilder.

Begge rapportene er laget før radaren kom i ordinær operativ tjeneste. Det skjedde over tre år etter at den kom til Norge, på slutten av 2002, etter at USA hadde sagt opp Anti Ballistic Missile-avtalen med Russland.

Det er blitt hevdet fra en kilde i EOS-utvalget at rapportene fra utvalget bevisst er utformet for å vise at utvalget har vært usikker om oppgaver og tekniske muligheter for radaren.


© Copyright 2005, NRK